Solumslekt er et forsøk på å lage en slags «online bygdebok» for Solum i Nedre Telemark.
Nettstedet bekostes, eies, utvikles og vedlikeholdes av undertegnede på ideell basis som et gratis, reklamefritt tilbud til alle som interesserer seg for slektsforskning i gamle Solum herred og prestegjeld. Jeg konsentrerer meg først og fremst om tida før 1814. Pr. dags dato dekker slektsdatabasen rundt 95% av befolkningen i Solum og vestre Porsgrunn i tidsrommet 1713-1801, rundt halvparten av befolkningen i Holla i omtrent samme tidsrom, samt familier med tilknytning til Solum i bygdene omkring, blant annet Bamble, Gjerpen, Eidanger, Drangedal, Sauherad osv.
Det bør nevnes at selv om nettstedet idag er økonomisk og redaksjonelt uavhengig, vil jeg svært gjerne inngå samarbeid med et større offentlig eller privat foretak som kan sikre at Solumslekt lever videre også etter at jeg ikke lenger er i stand til å drive det selv. Dersom du som leser dette har forslag til hvordan Solumslekt ikke bare skal bli «skrift i sand» som forsvinner den dagen ikke jeg er her mer, ber jeg deg om å ta kontakt med meg pr. e-post.
Jeg begynte med å registrere min nærmeste familie i en slektsdatabase i 1997, og ble raskt fullstendig «hekta». Et slektsdatabaseprogram setter deg i stand til å systematisere fødsel, død og giftermål, og hvem som er i slekt med hvem, med relativt enkle grep. Gitt det havet av ustrukturerte opplysninger som foreligger om enkeltmennesker fra fortida, gir dette folk med sans for puslespill, detektivarbeid og logiske tankenøtter den ultimate utfordringen.
Etter noen måneder med forsøksvis registrering i noen litt for enkle programmer som jeg her skal forbigå i stillhet, kjøpte jeg i desember 1997 The Master Genealogist (TMG). Dette programmet brukte jeg fram til 2005, da jeg kunne overføre dataene til min egenutviklede applikasjon «Exodus» bygget over databasesystemet PostgreSQL og et tynt webgrensesnitt i PHP. Denne applikasjonen var i sin tur en videreutvikling av presentasjonsdatabasen her på Solumslekt, som i store trekk var ferdig utviklet i 2002. For spesielt interesserte vil jeg nevne at jeg har skrevet ganske detaljert om migrasjonen fra TMG til min hjemmesnekrede database i artikkelserien «Forays» (på engelsk) og videre i «bloggen» (også på engelsk).
Fordelene jeg opplever ved å bruke en egenutviklet slektsdatabase er mange:
select * from tmg_events where event_note
like '%<i>%' limit 5;. (tmg_events er ikke en virkelig tabell i
databasen min, men en lagret spørring som ser ut som en tabell, et såkalt
«view».)Alt i alt har dette gitt meg total kontroll over registrering, lagring og presentasjon av dataene i en egenutviklet løsning som er bygget på fri og åpen programvare innenfor «Freenix»-kulturen. Dette er det miljøet hvor jeg føler meg hjemme. Jeg har også koplet begrepet «Open Source» til å omfatte total åpenhet om bruk av kildene i slektsdatabasen. Jeg er ikke lenger tilfreds med å henvise til f. eks. en side i kirkeboka, men legger inn hele transkripsjonen. Da blir begrepet «kildekvalitet» slik det brukes i andre slektsprogrammer irrelevant ettersom jeg lar kilden tale for seg selv. Der hvor jeg bruker annen- eller tredjehåndsopplysninger, - eller baserer meg på egne teorier og spekulasjoner - opplyser jeg om det, og overlater til leseren å trekke sine egne slutninger. Dersom man ønsker å presentere sine data som «forskning» er det selvfølgelig et grunnleggende krav at man legger fram sine kilder på en slik måte at andre kan etterprøve holdbarheten. Men jeg har ikke alltid vært like nøye med dokumentasjonen, og jeg rydder uopphørlig i datamengden. Det er fortsatt mange steder hvor dokumentasjonen er svært mangelfull. Hendelser etter 1814 har jeg bevisst valgt å nedprioritere da de faller utenfor det jeg har definert som mitt forskningsområde.
Koden til denne slektsdatabasen kan lastes ned når som helst og av hvem som helst fra sida «Forays». Den er imidlertid fortsatt på et stadium hvor jeg ikke vil anbefale å engang teste koden dersom du ikke i det minste er fortrolig med hvordan du setter opp en webserver til eget bruk på din egen PC. Du bør også være såvidt godt kjent med SQL, PHP og HTML at du kan tilpasse koden til dine egne behov.
Slektsdatabasen er som nevnt et uttrekk av min egen arbeidsdatabase. (Jeg har filtrert ut alle født etter 1900 bortsett fra meg selv, min mor og min far, samt enkelte greiner av mer privat karakter.) Slektskapsforholdene her er i det vesentlige basert på første- og annenhånds opplysninger fra kirkebøker, skifter og folketellinger, og bør være forholdsvis korrekte. Men jo lenger bakover vi går i tid desto mer sparsomme blir kildene. For tida før kirkebøkene blir nødvendigvis antagelser om slektskap ofte mer basert på gjetninger og resonnementer ut fra navnelikhet og nærhet i tid og sted, enn på håndfaste bevis. Unntaket er selvsagt når slektsforhold er belyst klart og entydig ut fra skifter, tingbøker etc.
Etterhvert som man har holdt på lenge med et område opparbeider man en slags intuisjon, og blir «dristigere» i sine antagelser. Det er ikke alltid det stemmer, og du ser svært ofte i skriverier av gamle garvede slektsforskere at de trekker feilslutninger ut fra mangelfulle opplysninger. Det er viktig å ha i bakhodet at ingen konklusjoner trukket ut fra «tid, sted og navnelikhet» er hogd i stein, men allikevel synes jeg de er verdt å settes fram - mer som hypoteser enn som fakta. Tvilen er noe en bare må leve med. Derfor håper jeg at denne basen blir oppfattet slik den er ment: Som et hjelpemiddel til egen forskning, ikke harde fakta. Det hagler sikkert med feil her, akkurat som i alle andre publiserte slektshistorier. En av de store fordelene med å publisere på denne måten, er jo at man får løpende feedback og stadig kan forbedre dataene. Diskusjonen på «Solumslektsforum» er også til uvurderlig hjelp i denne prosessen.
Slektsforskning på 1700-tallet byr på spesielle metodologiske problemer. Selv om kirkebøkene gir et vell av opplysninger om enkeltpersoner og familier er innførslene ofte knappe, og gir som regel ikke informasjon som gjør det mulig å identifisere personer helt entydig. Det er viktig å ha i bakhodet at en barnedåp, et giftermål og en begravelse hvor samme navn går igjen, hver for seg ikke utgjør noe «bevis» for at de tre innførslene beskriver den samme fysiske personen. I en slektsdatabase er man bundet til å registrere disse opplysningene til samme person uten å kunne dokumentere på en tilfredsstillende måte hvordan man føler at disse opplysningene «henger sammen». Det er en grunnleggende svakhet i hele konseptet som jeg ikke har funnet noen god løsning på, annet enn at jeg hele tida forsøker å legge alle kort på bordet.
For eksempel kan det være vanskelig å identifisere brudgom og brud sikkert ved et giftermål. Ofte vil det hjelpe å studere hvem som er faddere ved barnas dåp, - her dukker det som regel opp søsken av foreldrene. Ved begravelse er det også oppgitt alder, men den stemmer sjelden helt eksakt, selv når presten oppgir alder i antall år, måneder, uker og dager. Se for eksempel begravelsene til de to brødrene Christen Jonsen Stavdal og Isach Jonsen Elset. Den første er begravet 18.03.1729: «Christen Jonsøn fra Stafdall ved Mel: gl: 72 aar 17 dage». Den andre er begravet 12.09.1731: «Isach Jonsøn Elset ved Sol: gl: 74 aar, 3 maaneder, nogle dage». Regner man litt på det kan det se ut som begge er født i 1657, med tre måneders mellomrom, - noe som er opplagt urimelig.
Jeg oppdager gang på gang at person X som gifter seg, ikke nødvendigvis er den samme som person X' ved samme navn som er født i den samme bygda 20 år tidligere. Ofte kan jeg komme over en begravelsesinnførsel som viser at X' døde som liten, flere år etter at jeg knyttet dåpen og giftermålet til samme person. Av denne grunn bør man strengt tatt ikke ta for gitt at opplysninger om familieforhold som utelukkende stammer fra kirkebøkene stemmer, dersom de ikke støttes av skifter, folketellinger eller andre uavhengige kilder. Hvis du finner noe som du mener ikke henger på greip, eller noe du ikke finner belagt gjennom andre kilder eller mine egne resonnementer, så skriv gjerne til meg. Aller helst vil jeg at du tar det opp i «Solumslektsforum». Det er det det er til for. Vær heller ikke redd for å komme med spørsmål om slekt i Solum på dette forumet. Hvis ikke jeg kan svare, kan det vel hende at noen andre kan, og så er vi fler som lærer noe. Og det går selvfølgelig an å ta opp temaer som faller utenfor rammen Solum 1664-1814.
Jeg har med tida skaffet meg mange kilder av primær og sekundær art (se bibliografien), og arbeider med å gjøre mest mulig kildestoff tilgjengelig for alle. Private henvendelser om oppslag i kirkebøker etc. blir lett en belastning som går ut over dette arbeidet, og blir lavt prioritert av de fleste som har holdt på med slektsforskning i noen år. De som ønsker hjelp med slike oppslag oppfordres til å skrive noen ord på «Solumslektsforum».
Litt juss på tampen: Alt publisert materiale på Solumslekt.org er i prinsippet mitt åndsverk. I den grad stoffet har selvstendig verkshøyde, såsom mine egne artikler, resonnementer og utredninger, er det selvsagt beskyttet av norsk lov om opphavsrett. Jeg stiller stoffet til fri disposisjon for privat bruk, det vil si at du får gjerne bruke alt du finner her i din egen slektsforskning (eller for den saks skyld benytte deler av HTML-koden til egen hjemmesidesnekring). Det er derimot ikke tillatt å kopiere hele eller deler av nettstedet og framstille det som sitt eget med hensikt å tjene penger på det. Dersom noen skulle ha behov for å benytte stoffet til kommersielt bruk, for eksempel som grunnlag for en bokutgivelse, så ta vennligst kontakt med meg.
Jeg nedlegger mye arbeid i å skrive gyldig og validerende kode som skal vises korrekt i alle nettlesere som følger gjeldende standarder, slik de er beskrevet og anbefalt av webstandardorganisasjonen W3C. Dette kan du verifisere for egen del ved å klikke på «W3C»-ikonet som stort sett befinner seg nede i høyre hjørne.
Bildet i sidehodet er av Fjære gård, og er tatt av undertegnede ca. 2005. Jeg har ingen spesiell tilknytning til denne gården, jeg synes bare det er en av de peneste gårdene i Solum. Helst ville jeg hatt et utsiktsbilde over Fjære-området på vei ned fra Geiteryggen, men i de siste årene har det grodd til så til de grader at det dessverre ikke lenger er mulig å få tatt et bilde av annet enn skog fra dette punktet.
Kirkerud 25. januar 2007,
Sist revidert
25. januar 2007
